-
1 trette
-
2 trette
argue, argument, quarrel, tire* * *verb. dispute, quarrel verb. tire, fatigue, bore -
3 trette
quarrel -
4 trette
კინკლაობა -
5 приедаться
-
6 склока
-
7 изматывать
trette, utmatte, uttrette -
8 hassle
'hæsl 1. noun1) (trouble or fuss: It's such a hassle to get to work on time: Travelling with children is such a hassle.) stress, mas og kjas2) (a fight or argument: I got into a bit of a hassle with a couple of thugs.) krangel, trette2. verb1) (to argue or fight: It seemed pointless to hassle over such a small matter.) krangle, trette2) (to annoy (a person): I don't like people hassling me.) plageIsubst. \/ˈhæsl\/ ( hverdagslig)1) trette, krangel, slagsmål, bråk2) mas, striIIverb \/ˈhæsl\/ ( hverdagslig)1) trette, krangle, slåss2) mase på, plage, trakassere, irritere -
9 quarrel
'kworəl 1. noun(an angry disagreement or argument: I've had a quarrel with my girl-friend.) krangel, trette2. verb(to have an angry argument (with someone): I've quarrelled with my girl-friend; My girl-friend and I have quarrelled.) krangle, bli uvenner- quarrelsomenesskrangel--------strid--------tretteIsubst. \/ˈkwɒr(ə)l\/1) krangel, trette2) tvist, uenighet3) innvending, motvilje4) årsak til uenighet, tvistepunkta quarrel about\/over krangel oma quarrel with krangel med innvending motpick a quarrel yppe til krangel, krangle medIIverb \/ˈkwɒr(ə)l\/1) krangle, trette, strides2) havne i krangel, bli uenige, bli uvenner3) klage, anmerke, innvendequarrel about krangle om\/angåendequarrel for krangle om (hvem som skal få)quarrel with krangle med innvende mot, være uenig i -
10 tire
I see tyre II verb(to make, or become, physically or mentally in want of rest, because of lack of strength, patience, interest etc; to weary: Walking tired her; She tires easily.) trette, bli trett, utmatte- tired- tiredness
- tireless
- tirelessly
- tirelessness
- tiresome
- tiresomely
- tiresomeness
- tiring
- tire outdekkIsubst. \/ˈtaɪə\/(amer.) se ➢ tyreIIverb \/ˈtaɪə\/1) trette, utmatte2) bli trett, bli utkjørt, gå trett, trettes3) kjede, trette4) tyne, utpinetire of bli trett av, gå trett av, bli lei av, gå lei avtire out trette ut, utmatteIIIverb \/ˈtaɪə\/ ( gammeldags)1) ikle2) pynte, smykke -
11 scrap
I 1. skræp noun1) (a small piece or fragment: a scrap of paper.) stump, bit2) ((usually in plural) a piece of food left over after a meal: They gave the scraps to the dog.) matrest3) (waste articles that are only valuable for the material they contain: The old car was sold as scrap; ( also adjective) scrap metal.) skrap, søppel4) (a picture etc for sticking into a scrapbook.) utklipp, bilde2. verb(to discard: They scapped the old television set; She decided to scrap the whole plan.) kassere, hive- scrappy- scrappily
- scrappiness
- scrapbook
- scrap heap II 1. skræp noun(a fight: He tore his jacket in a scrap with another boy.) slagsmål, sammenstøt2. verb(to fight: The dogs were scrapping over a bone.) slåss, tretteavfall--------utklippIsubst. \/skræp\/1) stump, bit, lapp, smule, fragment, bruddstykke2) ( ironisk om kontrakt e.l.) bare en papirbit3) avfall, skrap, skrot, skrammel4) skrapmetall, metallavfall5) ( foranstilt) skrap-, avfalls-, skylle-• what is the scrap value of this car?6) ( foranstilt om mat) reste-7) utklipp (fra avis e.l.)8) glansbildenot a scrap ikke det grann, ikke (det) sporscraps (mat)rester, smulerIIsubst. \/skræp\/( hverdagslig) sammenstøt, slagsmål, tretteIIIverb \/skræp\/1) kassere, skrote, vrake, utrangere2) ( hverdagslig) kaste på skraphaugenIVverb \/skræp\/( hverdagslig) krangle, trette, slåss -
12 wrangle
'ræŋɡl 1. verb(to quarrel or argue angrily.) krangle, kjekle2. noun(an angry argument.) krangel, kjeklkrangel--------krangling--------strid--------tretteIsubst. \/ˈræŋɡl\/trette, krangelIIverb \/ˈræŋɡl\/1) trette, kjekle, småkrangle2) (amer.) vokte, passe3) (amer.) samle sammenwrangle about\/over småkrangle omwrangle upon something være uenige om noewrangle with småkrangle med -
13 argue
1) ((with with someone, about something) to quarrel with (a person) or discuss (something) with a person in a not very friendly way: I'm not going to argue; Will you children stop arguing with each other about whose toy that is!) krangle, trette, diskutere2) ((with for, against) to suggest reasons for or for not doing something: I argued for/against accepting the plan.) argumentere for/mot3) ((with into, out of) to persuade (a person) (not) to do something: I'll try to argue him into going; He argued her out of buying the dress.) overtale (til)4) (to discuss, giving one's reasoning: She argued the point very cleverly.) forsvare, diskutere•- arguable- argument
- argumentativeargumentereverb \/ˈɑːɡjuː\/1) argumentere, diskutere2) diskutere, krangle, trette, kjekle• don't argue with me!3) påstå, hevde, gjøre gjeldende4) røpe, vitne ommåten hun håndterte saken på, vitnet om fremragende kunnskaper i psykologi5) ( om synspunkt e.l.) legge frem, forsvareargue against something argumentere mot noeargue away something bortforklare noeargue for something argumentere for noe kjempe for noeargue somebody into something overtale noen til (å gjøre) noeargue somebody out of something snakke noen fra (å gjøre) noeargue the toss se ➢ tossargue with somebody about\/over something krangle med noen om noe -
14 argument
1) (a quarrel or unfriendly discussion: They are having an argument about/over whose turn it is.) krangel, trette2) (a set of reasons; a piece of reasoning: The argument for/against going; a philosophical argument.) argument, argumentasjondebatt--------stridsubst. \/ˈɑːɡjʊmənt\/1) krangel, trette, kjekling2) diskusjon, argumentasjon, meningsutveksling, disputt• no arguments!3) argument, resonnement4) ( matematikk) argument5) (gammeldags, i bok e.l.) hovedinnhold, handling6) ( jus) prosedyre, innlegg (i retten)7) ( EDB) argumentargument against innvending mot argument motargument for argument for -
15 brawl
bro:l 1. noun(a noisy quarrel or physical fight: The police were called out to a brawl in the street.) klammeri, støyende slagsmål2. verb(to fight noisily.) slåss, lage spetakkelklammeri--------slagsmålIsubst. \/brɔːl\/1) bråk, spetakkel, trette, utskjelling2) løssluppen fest, orgieIIverb \/brɔːl\/1) bråke, kjekle, trette, skjelle ut2) ( om vann) risle, bruse -
16 dispute
di'spju:t 1. verb1) (to argue against or deny: I'm not disputing what you say.) bestride2) (to argue (about): They disputed the ownership of the land for years.) krangle, trette, diskutere, disputere2. noun((an) argument or quarrel: a dispute over wages.) krangel, diskusjon, disputt- disputation Isubst. \/dɪˈspjuːt\/, \/ˈdɪspjuːt\/1) disputt, diskusjon, meningsutveksling2) tvist, sak, kontrovers3) konflikt, stridighetbeyond\/past\/without dispute utvilsomt, ubestrideligin dispute omstridt, diskutertlegal dispute ( jus) rettstvistopen to dispute tvilsomtIIverb \/dɪˈspjuːt\/1) drøfte, diskutere2) trette (om), krangle (om)3) sette spørsmålstegn ved, dra i tvil, bestride4) kjempe om, stride om5) motsette seg, motstå, forsøke å hindredispute about\/on diskutere omdispute against\/with diskutere med -
17 fatigue
fə'ti:ɡ1) (great tiredness (caused especially by hard work or effort): He was suffering from fatigue.) utmattelse, ekstrem tretthet2) ((especially in metals) weakness caused by continual use: metal fatigue.) materialtretthet•- fatiguedtretteIsubst. \/fəˈtiːɡ\/1) tretthet, utmattelse2) ( teknikk) materialtretthet3) anstrengelse, slit, utmattende arbeid4) (militærvesen, også fatigues eller fatigue duty) arbeidstjeneste, leirtjeneste, brakketjenestefatigues ( militærvesen) arbeidsuniformmetal fatigue se ➢ metal, 1IIverb \/fəˈtiːɡ\/1) trette ut, utmattetrettende, utmattende, anstrengende2) utmatte, svekke (metaller) -
18 rumpus
(a noisy disturbance; an uproar.) leven, hurlumhei, bråksubst. \/ˈrʌmpəs\/1) bråk, leven2) kjekling, trette, balladekick up a rumpus eller make a rumpus stelle til bråk, starte en trette -
19 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
20 weary
'wiəri 1. adjective(tired; with strength or patience exhausted: a weary sigh; He looks weary; I am weary of his jokes.) trett, utmattet, lei2. verb(to (cause to) become tired: The patient wearies easily; Don't weary the patient.) bli trett- wearily- weariness
- wearisome
- wearisomelytrettIverb \/ˈwɪərɪ\/1) trette (ut), kjede2) bli trett3) ( skotsk) være urolig, ergre seg, være plagetweary for lengte etter, vente utålmodig påweary of bli lei av, bli trett avIIadj. \/ˈwɪərɪ\/1) trett, utslitt, utkjørt2) ( gammeldags) kjedelig, anstrengende, trettende, kjedsommelig3) ( skotsk) sørgelig, bedrøveligweary of lei av, trett av
См. также в других словарях:
trette — trett(e, tretty obs. ff. treat, treaty … Useful english dictionary
Louis Meigret — (* um 1500 in Lyon[1]; † nach 1558[2]) war ein französischer Grammatiker und Übersetzer im Zeitalter der Renaissance und im Zuge der Normierung der französischen Sprache bestrebt, die Orthographie zu reformieren. Inhaltsverzeichnis 1 Biographie … Deutsch Wikipedia
Process — 1. An den Processen ist das Schlimmste, dass aus einem hundert entstehen. 2. Bei einem Process muss man zwei anhören. – Blass, 7. 3. Den Process mit Wein begiessen, hilft. – Simrock, 8014; Braun, I, 3370. 4. Der beste Process ist des Teufels… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Vernacular — For other uses, see Vernacular (disambiguation). A vernacular is the native language or native dialect of a specific population, as opposed to a language of wider communication that is not native to the population, such as a national language or… … Wikipedia
History of French — This article is part of the series on: French language Langues d oïl Dialects Creoles Francophonie History Oaths of Strasbourg Ordinance of Villers Cotterêts Anglo Norman Grammar … Wikipedia
Louis Maigret (grammarian) — For the Bishop of Honolulu, see Louis Desiré Maigret. For other people named Maigret, see Maigret (disambiguation). Louis Maigret was the author of the Tretté de la Grammaire française , which was published in 1550. This was the first grammatical … Wikipedia
Ферстер Венделин — (Förster) филолог, род. в 1844 г.; проф. в Праге, потом в Бонне. Занимался по преимуществу критическим исследованием текстов, лексикологией и этимологией; главная область его изучений древне французский язык и современные наречия Пиемонта и о ва… … Энциклопедический словарь Ф.А. Брокгауза и И.А. Ефрона
Французская литература — занимает центральное положение в умственном и художественном развитии всей Европы. Ей принадлежало еще в XII в. то передовое значение, которого она не утратила и до наших дней. Песня о национальном французском герое Роланде властно заполонила… … Энциклопедический словарь Ф.А. Брокгауза и И.А. Ефрона
Bergenssangen — (Le chant de Bergen) est le surnom de l hymne de Bergen, Udsigter fra Ulriken, composé par Johan Nordahl Brun, sur un menuet de Lully. C est aussi le chant scandé par les supporters du SK Brann avant chaque match, ou celui chanté et joué à l… … Wikipédia en Français
Louis Meigret — (Lyon, 1510 ; 1558) est un grammairien français et réformateur de la langue française de la Renaissance. Sommaire 1 Biographie 2 Ouvrages 3 Études 4 Notes et r … Wikipédia en Français
Meigret — Louis Meigret Louis Meigret (Lyon, 1510 ; 1558) est un grammairien et réformateur de la langue française de la Renaissance. Louis Meigret a écrit en 1550 la première grande grammaire du français. Il est un défenseur de la réforme de… … Wikipédia en Français